Bri

Jeg heter Bri, og jeg bruker pronomenene hun/hennes. Jeg jobber som Senior Network Engineer, liker å reise, er noen ganger fotograf og digital kunstner, samt LHBTQIA+-talsperson og en AFOL (Adult Fan of LEGO®)!<br>

Fortell litt om AFOL LHBTQIA+-samfunnet. Hva har du fått ut av å være en del av gruppen?

Mitt første møte med AFOL-verdenen var på forretningsreise, i et område der jeg visste at det var noen fantastiske LUG-er (LEGO User Grups). Jeg hadde ikke så mye å finne på i helgen mens jeg var der, men tilfeldigvis var det et månedlig LUG-møte akkurat da, så jeg tok sjansen og gikk på møtet. Jeg var litt stille og satt for meg selv i starten. Jeg kjente ingen, men det varte ikke lenge, for jeg ble raskt inkludert i FabuLUG-gruppen, en liten sosial gruppe med LHBTQIA+-personer, der de fleste også deltar på de andre LUG-møtene. Det at jeg fant min egen LHBTQIA+-familie, åpnet døren til en fantastisk verden av kreativitet. Et av LUG/FabuLUG-medlemmene foreslo faktisk at jeg skulle starte min egen LUG der jeg bor.

Hvilken rolle tror du næringslivet kan spille når det gjelder å støtte LHBTQIA+-samfunnet?

Det er et utfordrende tema, så jeg vil også utfordre næringslivet. På den ene siden har vi sett bedrifter feire pride-måneden på en måte vi kaller «rainbow washing». Altså, litt som at nå som pride er blitt en stor fest … NÅ skal de liksom dukke opp. Hvor var dere under AIDS-krisen? Hvor var dere under kampen for å likestille partnerskap med ekteskap? Hvor var dere da ting var vanskelig? Jeg vil at folk og bedrifter skal tenke på dette når de nå ønsker å bli våre støttespillere.

Samtidig ER det også vanskelig for mange i dag, og vi trenger alle støttespillerne vi kan få! Så takk for at dere er med! Jeg vil starte med å spørre om bedriftspolitikken i dag støtter eller ikke støtter LHBTQIA+-medarbeidere og -kunder. Støtter dere for eksempel omfattende helsetjenester for transkjønnede medarbeidere? Hvordan støtter dere arbeidsstyrkens mentale helse? Forstår de som har med helseforsikringer å gjøre, LHBTQIA+-samfunnet på en måte som faktisk kan hjelpe, i stedet for å fornærme? Ansetter dere LHBTQIA+-personer for å jobbe med LHBTQIA+-kampanjer og -integrering? Når det gjelder kundene, er produktene deres med på å løfte fram LHBTQIA+-personer? Støtter dere LHBTQIA+-organisasjonenes kamp for likestilling offentlig? Støtter dere økonomisk og i betydelig grad LHBTQIA+-organisasjoner som gir mening for bransjen dere er i? Er støtten gjennomtenkt og bevisst, i stedet for bare å legge ut et produkt med en regnbue på fordi det er det næringslivet gjør i juni? Dukker dere opp hele året, ikke bare i juni?

Når det er sagt, tror jeg det er mange måter næringslivet kan være en god støttespiller på for likestilling og inkludering globalt.

Hvordan bruker du kreativitet som et verktøy til selvutfoldelse?

I det siste har det å bygge med LEGO klosser vært en form for meditasjon for meg. Som en person som opplever kjønnsdysfori, som har en tendens til å komme til uttrykk som angst og depresjon, har jeg brukt bygging med LEGO klosser som et verktøy til å komme på andre tanker. Jeg klarer ikke helt å sette meg ned og meditere. Jeg vet at det sikkert betyr at jeg burde gjøre det mer, men for meg funker det alltid bedre med aktive former for meditasjon, som å gå tur. Bygging med LEGO klosser er også en slik aktiv form for meditasjon. LEGO byggingen tømmer tankene. Jeg finner trøst i å sette meg ned og bygge et sett med byggeinstruksjoner. Alle delene og klossene jeg trenger, er der. Hvis jeg bare følger instruksene, går alt bra. Alt ordner seg.<br>

Hvor og hvordan skal du feire pride-måneden i år? Hva betyr pride-måneden for deg?

Her hos oss er pride i oktober. Hvem vet hvordan pandemien vil være på det tidspunktet, men jeg krysser fingrene for at vi kan møtes personlig, og at jeg kan klemme alle vennene mine! I juni deltar jeg nok for det meste på noen virtuelle arrangementer.

For meg er pride en anledning til å vise seg fram. I veldig lang tid gjemte jeg meg for verden. Det er ikke noe jeg er stolt av, men det var det jeg trodde jeg måtte gjøre for å overleve. Jeg trodde ikke verden ville akseptere den ekte Bri. Men på et tidspunkt var det ikke lenger noe alternativ å gjemme seg for verden. Smerten ved ikke å komme ut av skapet, var større enn smerten ved å miste alt og alle i livet mitt. Så sakte og på mine egne premisser gjorde jeg det. Jeg kom ut overfor alle, og til min store overraskelse (heldigvis!) er nesten alle fortsatt en del av livet mitt. Jeg har tenkt mye på forfedrene mine og foregangspersonene innen transbevegelsen, og at jeg står på deres skuldre. Ikke alle LHBTQIA+-personer kan komme ut av skapet. Vi må alle gjøre det som er best for å beskytte oss selv. Jeg er ute nå, og stolt, og jeg kan være synlig for alle de menneskene som ikke har mulighet for å være det selv.