Utforsk alle gjeldende spesialtilbud og kampanjer nå.Les mer

Utforsk alle gjeldende spesialtilbud og kampanjer nå.Les mer

    (0)
    Hvordan kan barna få venner? – Svar på det du lurer på

    Hvordan kan barnet mitt få venner? – Svar på det du lurer på

    Vi mottar mange spørsmål fra foreldre om vennskap.

    Og heldigvis har vi gjort mange undersøkelser om det å bygge vennskap i forbindelse med LEGO® Friends temaet. Skjønte du den? Bygge vennskap …

    Vi går videre … Nå skal vi svare på noen av de vanligste spørsmålene!

    Hva er de viktigste ferdighetene å ha når det gjelder å bygge vennskap og opprettholde relasjoner? 

    Ok, vi starter med en obligatorisk ansvarsfraskrivelse: Alle vennskap er forskjellige. Men enkelte egenskaper er viktige for å være en god venn, uansett alder.

    Blant de viktigste finner vi kommunikasjon. Det å kunne lytte aktivt (som i viiirkelig konsentrert og engasjert) er selve hjørnesteinen i de fleste gode forhold.

    En annen egenskap er godhet, eller det å være vennlig, selv når venner gjør noe du ikke liker (som å ta det siste pizzastykket uten engang å SPØRRE deg om du vil ha det, hvem gjør sånt, liksom?).

    Kommunikasjon og godhet er derfor helt sentrale konsepter i TV-serien LEGO Friends: Neste kapittel. Vi utforsker ofte hvordan dårlig kommunikasjon kan føre til konflikter – og hvordan godhet er den beste løsningen.

    Hvorfor er lek viktig for barn når det gjelder å bygge vennskap og utvikle sosiale ferdigheter? 

    Det er vitenskapelig bevist at lek har en transformativ virkning på barns utvikling.

    De sosiale ferdighetene hos barn økes gjennom leken, etter hvert som de lærer å dele og samarbeide på en kreativ måte.

    Yngre barn klarer ofte ikke å kommunisere effektivt. Men gjennom den trygge leken blir dialogene mye enklere, og de hjelper barna med å danne vennskap.

    Enkelt fortalt blir barna bedre på empati og konfliktløsning jo mer de leker. 

    Hvordan kan jeg oppmuntre barna til å ta kontakt med jevnaldrende? 

    Det er masse du kan gjøre i løpet av den tiden du er sammen med ungene, som kan hjelpe dem med å være mer sosiale når dere er fra hverandre.

    Det beste er helt enkelt å gå foran som et godt eksempel. Som vi alle vet, gjør jo barna som vi gjør, og ikke som vi sier.

    I stedet for å fortelle barna at de må ha øyekontakt og stille flere spørsmål, eller kritisere dem for å bruke for mye tid på skjerm, bør du prøve å vise hvordan du gjør det selv.

    Kombiner dette med positiv forsterkning når barna viser disse sosiale ferdighetene, i stedet å bli irritert på dem for at de ikke gjør det.

    (Ønsker du tips og triks til andre aktiviteter og spill, kan du lese artikkelen vår om aktiviteter som styrker sosiale ferdigheter.)

    Trinn 0: Midlertidige lekekamerater

    • Alder: ca. 3–6 år
    • Barnas venner er vanligvis i nærheten.
    • Vennskapet handler mest om å ha det moro sammen på rappen.
    • Det er lave forventninger om en varig relasjon.
    • Barna kan være venner den ene dagen og ikke den neste. 

    Trinn 1: Enveis hjelp

    • Alder: ca. 4–9 år
    • Vennskapet utvikler seg videre fra umiddelbare, morsomme aktiviteter.
    • Barna kan forstå at vennene gjør hyggelige ting for dem, men de tenker vanligvis ikke gjennom hva de kan bidra med i vennskapet. 

    Trinn 2: Toveis samarbeid

    • Alder: ca. 7–12 år
    • Vennskapet blir mer gjensidig.
    • Barna begynner å være oppmerksomme på vennenes perspektiv.
    • Barna er svært fokusert på rettferdighet. Vennskapet kan gå i oppløsning hvis vennene ikke gjengjelder gode ting som blir gjort. 

    Trinn 3: Intime, gjensidige forhold

    • Alder: ca. 8–15 år
    • Barna hjelper hverandre uten at de fører regnskap.
    • De kan snakke om følelser de ikke deler med andre.
    • De kan bli «bestevenner» og gjøre alt sammen. De kan føle seg bedratt hvis den ene gjør noe sammen med en annen …

    Trinn 4: Modne vennskap

    • Alder: 12 år til voksen
    • Vennskapet handler mindre om eierskap, og mer om tillit og følelsesmessig nærhet.
    • Vennskapet kan være nært til tross for fysisk avstand. 

    Finnes det strategier som kan hjelpe barnet med å takle å bli avvist eller lære å håndtere konflikter med venner?

    Det å kunne takle avvisning er en nyttig ferdighet å ha i livet, da avvisning ikke er noe vi helt kan unngå.

    Det er tøft å se på at barna er lei seg, men vi må være forsiktige så vi ikke feier bort følelsene og prøver å få dem til å føle seg bedre for raskt.

    La dem fortelle om følelsene sine i rolige, støttende og empatiske omgivelser.

    Åpenhet er (som vanlig) den beste tilnærmingen. Hvis barnet opplever å bli avvist, kan du spørre hvordan det føler seg. Lytt aktivt. 

    Vurder å fortelle om dine egne erfaringer med å bli avvist, men uten å ta fokus vekk fra barnet. Det kan hjelpe barnet med å forstå at konflikt er en vanlig del av livet, få barnet til å føle seg mindre alene og vise at det kommer til å føle seg bedre.

    Når det gjelder konflikter i vennskapet, kan yngre barn slite med å forstå den andre siden av saken. Oppmuntre barnet til å tenke gjennom hvordan den andre personen føler det. Det kan bidra til å oppklare misforståelser, samtidig som det kan gjøre barnet mer empatisk. 

    Bør jeg blande meg hvis jeg merker at barnet har det vanskelig med enkelte vennskap? 

    Hvis et barn blir mobbet eller er i en lignende alvorlig situasjon, bør du helt klart kontakte skolen.

    Men når det gjelder vanlige vennskapsproblemer, kan det være bedre å finne måter å støtte barna på uten at du tar helt over. Prøv alltid å gi barna ferdighetene de trenger for å navigere seg frem i vennskapene selv, i stedet for å styre vennskapene for dem.

    Be barna prøve å gjenkjenne positive vennskap og tenke gjennom hva de liker ved dem. Det kan hjelpe dem med å se de mer utfordrende forholdene i en større sammenheng.

    Hvis et barn er sjalu på oppførselen til venner, kan det være et godt tidspunkt å snakke om grenser på, samt hva vi burde forvente av vennene våre – og hva de burde kunne forvente av oss.

    Hva kan jeg gjøre hvis barnet mitt er sjenert eller engstelig i sosiale sammenhenger? 

    Først bør du fortelle at det er helt greit å være sjenert eller engstelig. Ha som mål å bruke positiv forsterkning i stedet for kritikk, spesielt hvis barnet er modig nok til å tørre å si at det er engstelig. Du kan fortelle at mange voksne også sliter med denne følelsen!

    Deretter kan dere komme opp med en handlingsplan sammen. Snakk om mål for sosiale sammenhenger – som å snakke med et annet barn som barnet ditt ikke kjenner, eller unngå å bli opprørt i et selskap. Vurder å gi en belønning som motivasjon.

    Du kan spørre barnet hvem de beste vennene på skolen er, og arrangere uformelle lekeavtaler hjemme hos dere – eller hos vennene når barnet ditt blir mer komfortabelt med det.

    Det kan være lurt å begynne i det små for å få barnet til å åpne seg opp i sosiale sammenhenger.

    Hvis barnet viser tegn på alvorlig angst som påvirker hverdagen, bør dere oppsøke profesjonell hjelp.

    Hvordan kan jeg lære bort empati, mangfold og inkludering i barnas vennskaper? 

    Vi har allerede snakket om at det å spørre barna om hvordan de tror vennene deres føler det – spesielt etter en krangel – kan oppmuntre barna til å bli mer empatiske.

    Når det gjelder mangfold og inkludering, kan du vurdere de kulturelle innslagene barna får. Barn kjenner seg igjen i karakterer fra favorittseriene, -filmene, -bøkene eller -lekene sine. Derfor prøver vi å være så inkluderende som mulig i temaene våre – som i de nye LEGO Friends sesongene, der vi møter karakterer fra en rekke forskjellige bakgrunner. Det viser barna at mangfold er en styrke.

    I tillegg kan du oppmuntre barna til å samhandle med andre på arrangementer, feiringer, festivaler eller sportsklubber der det er personer fra forskjellige bakgrunner.

    Som alltid lærer barn best gjennom å se på andre. Så den beste måten å oppmuntre barna til å vise empati, omfavne mangfold og være inkluderende på, er ved selv å gå foran som et godt eksempel.

    De gode nyhetene er at hvis du stiller denne type spørsmål, så gjør du nok allerede det.

    Bra jobba!