Et nostalgisk tilbakeblikk på retro LEGO® PC-spill fra 90-tallet

Unger nå til dags. De aner ikke hvor bra de har det! I alle fall når det gjelder LEGO® videospill.

Spill litt med her.

Se for deg en gutt. Vi kan kalle han Niko. Nikos første erfaring med LEGO videospill var LEGO Marvel Super Heroes. Niko bare sitter der og nyter livet mens han fyker rundt på Manhattan som Iron Man eller Hulken eller Spiderman, mens han tenker «skal vedde på at LEGO videospill alltid har vært så lette å like, hahahaha».

Nå skal du høre, Niko.

Vi betalte med blod og svette for klossetronen du sitter på. Vi, som logget tusenvis av timer med de første LEGO videospillene, for hundrevis av år siden, sent på 90-tallet. En forhistorisk tid, da «intuitivt spill» var et like fjernt konsept som fidget spinnere og bakekonkurranser på TV.

Og vet du hva, Niko? Vi elsket det. Det kjørte hjernene våre hardere enn du noensinne kan forestille deg der du sitter med grafikken din og spill som ikke krasjer konstant.

I år er det 25 år siden de første LEGO videospillene så dagens lys, og det feirer vi med et tilbakeblikk på tre av de mest ikoniske (og beryktede) av dem alle.

LEGO Racers (1999)

Ja, Niko, du *tror* kanskje du vet hva som kjennetegner et bra bilspill. Responsiv styring, flott grafikk, realistisk fysikk osv.

Der tar du skammelig feil.

De beste bilspillene gjennom tidene hadde nemlig ikke noe av det der.

I LEGO Racers skulle du kjøre om kapp med den beste racerbilføreren i Legoland, Rocket Racer, som var så talentfull at han nektet å konkurrere mot noen før de hadde slått seks karakterer – inkludert Basil the Batlord, Johnny Thunder og Gypsy Moth.

Skjønner? Nei, vel. Det er ikke så viktig, Niko. Dette var Det ville vesten innen PC-spill i 1999, seriøst.

Som du kan forvente av et LEGO spill, kunne du tilpasse alt. Du kunne bygge bilen akkurat slik du ville, og dekorere den med LEGO tilbehør. Jeg vet det ikke høres så imponerende ut for deg, Niko, som bruker 40 000 kr av mamma og pappas penger på et armbånd med charms til å ha på det virtuelle våpenet ditt. Men i våre dager var det stort!

Ville du at karakteren din skulle ha robothode? Ok. Cowboyhatt? Ikke noe problem. Trebein? Skulle bare mangle. Du kunne til og med endre ansiktsuttrykkene karakterene hadde på førerkortet!!!

Timevis med moro. Seriøst, det gikk timevis før vi i det hele tatt kunne begynne å spille …

Selve kappløpene var en blanding av totalt kaos og sinnssykt spill, og var totalt avhengighetsskapende, akkurat som alle LEGO spillene på den tiden. Høydepunktene var boosts, hvor du kunne få et tidssprang som teleporterte deg halvveis fremover på banen. Det er en funksjon vi gjerne vil se i ekte billøp. Jobb litt med det, Elon.

LEGO Island (1997)

Dette var det første LEGO PC-spillet.

De fleste PC-spill frem til 1997 var sånne merkelige klikk-og-pek-eventyr som du ikke skjønte var pedagogiske før du våkna i kaldsvette ti år senere og følte deg lurt.

Men ikke LEGO Island … Dette var en 3D-verden du opplevde gjennom karakterens øyne der du kunne gå HVOR du ville (ok, innenfor grensene av øya, da), OG det var FEM karakterer å velge mellom! Luksus!

Det var kjempegøy å utforske spillet, mest av alt på grunn av de merkelige øyboerne du hele tiden møtte på. En skulle nesten tro de bare eksisterte for å glede deg med morsomme opptrinn. Som vanligvis innebar at de tok av seg kroppsdeler … Ååå, smerten kan ikke ha vært til å holde ut …

Storyen besto av minispill rundt på øya – fra biltauing til vannski – som varierte kraftig mellom kaotisk bra og kaotisk ondt. Men det desidert største høydepunktet i spillet kom etter at du tilfeldigvis oppdaget det faktiske plottet. Minispillet der du leverte pizza til fangen Brickster, som … *sjekker notatene*… brukte osen fra pizzaen til å låse opp fengselscella si.

Og ja, Niko, vi likte spillet godt nok til å godta det blindt.

Etterpå fulgte en helikopterjakt der du skøyt pizza mot Brickster for å hindre ham i å ødelegge øya. Ja, pizza – det som bokstavelig talt hjalp ham å unnslippe. Og her kommer det beste:

Feila du, feila du skikkelig. Det var en *virkelig* freaky, mareritt-skapende scene der alle øyboerne du var blitt kjent med underveis og blitt glad i … HYLTE AV FORTVILELSE da levebrødene deres lå i ruiner rundt dem. Brickster ropte over skrikene deres at ALT VAR HANS OG HANS ALENE. Muhaha.

10/10

LEGO LOCO (1998)

Vi har tatt med togsimulatoren her hovedsakelig på grunn av den syke grafikken i introduksjonscenen, der en creepy, ond, svevende menneskehånd (hva ellers) virker bestemt på å stoppe minfigurene som prøver å hindre et togkrasj.

Hvem kan gjøre noe sånt, Niko?

Det var kanskje forutsigbart at spillet ikke kunne leve opp til den ville introen. Målet med spillet var å bygge byer, fylle dem med mennesker og sende postkort med toget. Men vi tror vi snakker for de fleste når vi sier at det folk egentlig gjorde, var å plukke opp mer og mer irriterte minifigurer og slippe dem av steder der de ikke ville være.

Så, Niko, for å svare på spørsmålet – «Hvem kan gjøre noe sånt?»

Ehm. Vi. Vi kunne gjøre noe sånt.

Vil du ha flere spillrelaterte historier? I år feirer vi 25-årsjubileet for LEGO spill med spennende podcaster, fun facts og mer …