Jazz opp med Anderson Ward Grubb

LEGO® designer Anderson Ward Grubb tar oss med inn i jazzklubben og gir oss et interessant innblikk i historiene og hemmelighetene i denne modulære bygningen.

Bygningene i den geniale LEGO Modular Buildings serien er spekket med forseggjorte detaljer, artige historier og nyskapende byggeteknikker. LEGO Designer Anderson Ward Grubb, en av designerne bak settet Jazzklubb, forteller oss om hvordan teamet samarbeider for å skape disse fantastiske settene.

Hvordan ble det bestemt at den nye modellen skulle være en jazzklubb?

Det var to grunner til det: Den ene var av praktiske årsaker, den andre basert på følelser. Praktisk sett må historiene vi forteller med modulære bygninger, få plass på et relativt lite område. Når du har bygd fire vegger og en trapp, er det ikke så mye plass igjen. Jazzklubber er ofte små, så derfor ga det mening.

Følelsesmessig er jazz – og det vi assosierer med en jazzklubb – veldig stemningsskapende. Tenk på god musikk, livlige kvelder på byen og vibber fra en svunnen tid med masse stil og energi. Vi vil ikke bare at de modulære settene skal være spennende å bygge, men at de også tar deg med til en livlig by full av liv og røre … En jazzklubb passer perfekt i det scenarioet!

Det er ikke bare musikkunderholdning dette stedet har å by på … Vi har også lagt merke til minifiguren av en tryllekunstner med kanin og flosshatt. Er ikke tryllekunst og jazz en uvanlig kombinasjon?

Faktisk ikke! Små spillesteder arrangerer ofte en rekke forskjellige typer show for å fylle timeplanen og underholde klientellet hele kvelden … Og noen ganger blir de som ikke helt passer inn, satt opp til å opptre veldig sent. Jeg har selv vært på noen slike sene kveldsshow! Settet er en hyllest til de artistene som jobber der de kan og når de kan, for å gjøre det de liker og prøve å skaffe seg et navn i bransjen.

Tryllekunstneren ga oss også muligheten til å ta med en hvit kanin, som vi igjen kunne knytte til kjøkkenhagen på taket, der de dyrker gulrøtter til kaninen. Vi elsker å inkludere søte dyr i de modulære bygningene.

Modulære bygninger klarer alltid å fortelle historier på en genial måte gjennom designen! Kan du fortelle litt om et par av historiene som foregår i denne modellen?

Nøkkelhistorien i Jazzklubb er at alle steder er knyttet til det hovedpersonen – sangeren – ville finne på mens hun gjør seg klar til opptredenen. Hun ville hentet kjolen sin hos skredderen, skiftet i omkledningsrommet, møtt manageren på kontoret, tatt seg en matbit før forestillingen og så til slutt opptrådt i klubben.

Det er også noen andre små historier som er knyttet til tidligere modulære bygninger. En av favorittene mine er ekornet, som har laget seg et lite rede i bladene på taket. Disse bladene passer til løvet som har falt ned på fortauet utenfor settet Bokhandel, så kanskje det er der ekornet har funnet dem? En annen historie er kunstverket som henger på veggen i omkledningsrommet. Det er laget i samme stil som kunsten fra galleriet i Boutique-hotell … Så vi forestiller oss at det ble stjålet derfra.

Favoritthistorien min, som er åpen for fortolkninger og som jeg håper fansen finner sitt eget svar på, er at jazzklubben har en egen liten billettluke der man må kjøpe billett til forestillingen. Men klubben er åpen inn mot pizzarestauranten! Hva hvis en kunde kjøper et pizzastykke og bare går rett inn i klubben uten å betale? Kanskje sjefen på jazzklubben og pizzakokken har en avtale om at du får gratis inngang om du kjøper pizza? Eller kanskje alt sammen er en del av samme firma? Jeg overlater beslutningen til deg!

Det virker som dere hadde det veldig gøy med å designe settet og finne på alle historiene. Har du noen andre morsomme minner fra designprosessen?

Vi brukte mye tid på å idémyldre om hva som skulle skje i den aller øverste etasjen i bygningen … Noen av ideene var ganske elleville! På et tidspunkt ville vi leke med ideen om et «bakrom» på klubben, men med en vri. Noen foreslo til og med at vi skulle ha hunder som satt rundt et bord og spilte kort! Det hadde vært morsomt, men kanskje litt for langt unna modulære bygningers rolle.

Hadde dere hele tiden tenkt å finne plass til en pizzarestaurant og en skredder?

Vi hadde mange forskjellige ideer om hva de mindre rommene rundt jazzklubben kunne brukes til. En morsom idé var å la hvert rom ha noe med å lage musikk, lyder eller støy å gjøre. I dette scenarioet ville leiligheten øverst hatt en karakter som ikke kunne sove på grunn av alle lydene! Men til slutt endte vi opp med ideen om at alle rommene skulle være knyttet til hovedkarakteren, sangartisten.

Hvilke elementer liker du aller best i dette settet?

En av favoritt-tingene mine er det utrolige utvalget av minifigurer som følger med … spesielt delene med ny dekor til jazzsangeren og de andre bandmedlemmene! Den grafiske designeren vår, Ashwin Visser, designet dem med masse kjærlighet og omsorg. En stor applaus til Ashwin for det! En annen del av modellen som jeg er veldig glad i, er hovedinngangen og måten den er utformet på. Jeg tenkte det ville være morsomt å la deler av bygningen gå diagonalt gjennom hele modellen. Det førte med seg mange fine bygningsmessige aspekter, for eksempel den røde tråden mellom utformingen av hovedinngangen og skrivebordet på sjefens kontor. Disse aspektene er så gøyale, for de viser at LEGO modeller ikke alltid må ha rette vinkler.

Er det noe annet nytt eller bemerkelsesverdig med Jazzklubb?

Helt klart! Kontrabass-elementet er nytt i dette settet. Det ble utviklet til LEGO VIDIYO™, men kom aldri med i et sett, så det var skjebnen at vi begynte på Jazzklubb akkurat idet denne delen ble tilgjengelig. Bue-elementene i pizzaovnen er også et nytt LEGO element som i utgangspunktet ble designet som hjulbue til LEGO biler og lastebiler.

I tillegg har pizzastykket ny grafikk! Den gamle grafikken skal utgå, så dette ga oss en flott mulighet til å designe en ny. En stund vurderte vi også å være veldig kontroversielle og lage en pizza med ananas. Da kunne minst én av minifigurene vise avsky som respons! Men vi ville jo lage en grafikk som kunne brukes i mange framtidige sett, så vi gikk for noe litt mer … appetittlig.