Med sans for ørner

"Det var natten før julaften. I ørnenes hus var kun én skapning oppe – og det var ingen loppe. Eris krysset den store gulvflaten og lurte på hvem det var som dundret på dørplaten. "Hvem der?", spurte hun, men fikk intet svar. Og uklokt var det vel, men døren åpnet hun selv. Utenfor, ustøtt balanserende på stupets kant, la meg fortelle hva Eris fant.

Det eneste jeg ønsker meg til jul ...

Hva hadde modige Eris, føniksfuglenes frende, nå fått i hende? Forkledd som baby, med en sølvskje i sin munn, lå gribben VoomVoom, så frisk og fin og sunn. Eris smilte. Babyen var morsom og søt, helt til den trakk våpen – det var rett før den skjøt. Med armer, hender og vinger i været, lengtet Eris tilbake til sengen. Hva er det da han vil, denne drengen?

Fugl mot fugl

Så fort som et lyn, i et virvar av fjær, ble Eris hastig kneblet – det var litt av et syn. Jammen var det frekt: Gribbene inntok ørnebyen, og fanget hele hennes slekt. Varsomt og forsiktig ble de fraktet til bunnen. Gribbenes service var ganske imponerende i grunnen. Plassert i kjøretøy som forsvant i natten. Men hva angrepet skyldtes, vet da katten.