Kongen og jeg

Kong Crominus er nettopp reddet ut av klørne på stammene i Ødemarken – dronning Crunket burde være overlykkelig. Hun er det. På en måte. Historiene om Lavertus' mot og offervilje har berørt henne dypt. De har vekket noen av de gamle følelsene hun hadde for ham. Hun ble glad for å få tilbake Crominus, men hun var samtidig trist. Kong Crominus fant den perfekte løsningen: En romantisk piknik for to på favorittstedet hennes i sumpen.

Jeg sa ja da. Jeg sier ja nå.

Crominus vekket sin kjære Crunket og ledet sin søvnige dronning gjennom slottet. Han tok henne med til båten, og sammen seilte de av sted ut i sumpen. Ved soloppgang kom de fram til stedet der Crominus fridde til Crunket den gangen for lenge siden – nå hadde han forberedt en fantastisk piknik til henne. Omgitt av dronningens favorittblomster nøt de alle favorittrettene hennes i lyset fra soloppgangen. Det var da de kjente kulden.

Den uheldige kongen

Kong Crominus og dronning Crunket oppdaget isjegerne som nærmet seg. De prøvde å komme seg tilbake til stammen for å advare dem, men rett før de kom fram, tok isen dem igjen. Er det snakk om uhell? Eller kanskje det er skjebnebestemt? Det ser ut til at uansett når eller hvor en kamp utspiller seg i Chima, så er kong Crominus en av de første som blir tatt eller forsvinner.